Fjellbestigning

Med stiger, ståltau, jernklemmer, stifter osv. Sikrede klatreturer er via ferratas av varierende vanskelighetsgrad. Det kan være at rutene er enkle, men bare inkluderer korte sikrede deler av turstier. Noen er imidlertid veldig vanskelige, så du må ha veldig gode klatreferdigheter og alpin erfaring. Å klatre på via ferratas er ikke uten fare og kan ofte undervurderes. Du må definitivt ha med deg riktig utstyr og kunne bruke det riktig.

De fleste ulykker skjer fordi vanlige turgåere bruker via ferratas som en introduksjon til vertikalt terreng. Kunnskapen og ferdighetene som kreves for dette mangler ofte. Utstyret brukes ofte ikke riktig. På den annen side hender det også at mer erfarne klatrere ofte undervurderer farene på via ferrata. På grunn av de spesifikke sikkerhetsfunksjonene er fall vanligvis vanskeligere å fange enn med et vanlig klatretau. Ulykker på grunn av ødelagte karabinkroker forekommer hyppigere fordi sidebelastning ofte kan oppstå. Andre farer inkluderer:b Lynnedslag og vindulykker.

Hvis du vil klatre som nybegynner, bør du få skikkelig trening for via ferratas, eller kanskje. ta en guide under de første turene. Mer enn halvparten av menneskene vi møter på via ferratas blir satt i unødvendig fare fordi utstyret brukes feil. Mesteparten av tiden er det en feil ved bruk av taubremsen, noen ganger er det feil utstyr.

10 beste klatreruter i Tyskland

1-     Steinberg-krysset

Vi starter rett bak Seeklause parkeringsplass og går inn i nasjonalparken. Først følger vi skiltene til Blaueishütte og deretter tar stien oss gjennom en del av skogen til vi kommer til en bred skogsvei som fører oppover fra parkeringsplassen Holzlagerplatz. Fortsetter vi mot Blaueishütte følger vi den til høyre, tar til høyre inn på en godt synlig, utvasket sti og holder deretter til venstre for å ende opp på skogsveien igjen ved skiltet mot Blaueishütte. Herfra holder vi til høyre på skogsveien som snart ender i et snuplass.

På venstre side er en umerket sti nå synlig, men den er godt opptråkket. Vi går nå mesteparten av veien opp til Blaueishütte. Vi går langs den lett gjenkjennelige stien gjennom den lave barskogen, deretter langs den trange dalen på litt våtere og glatte stier. Etter ca.200 m. La oss holde til venstre, unngå den steinete delen og raskt klatre til toppen i smale hårnålssvinger. Så kommer vi til det korte punktet på denne delen hvor vi trenger hendene våre og klatrer til venstre over det lille steintrinnet. Rett etterpå passerer vi en fremtredende steinblokk på venstre side og den umerkede stien deler seg for siste gang. Vi fortsetter på den sterkt gjengrodde stien til venstre i retning Schärtenalm. Her tar vi den lette høyre grenen, som tar oss bratt, men direkte til Blaueishütte. Resten av klatringen til Blaueishütte er lett, selv om bratte partier av og til fortsatt kan være dekket av snø om våren. Vi tar en pause ved Blaueishütte og fortsetter til Steinberg.

Avhengig av snøforholdene kan vi også gå rett over grusfeltet til Schärtenspitze. Dette er alternativet til den vanlige ruten mot Hochkalter, Blaueisgletscher og Schärtenspitze. Nå klatrer vi over Platten og Schrofen i nordvestlig retning opp til Steinberg.

Etter en tilstrekkelig stund begynner nedstigningen mot nord, fra toppkrysset til høyre under ryggen. Gamle markeringer kan fortsatt sees her. Like etter forgrener en sti seg til venstre og fører oss rundt Steinberg tilbake til Blaueishütte, men vi tar stien via Schrofen til høyre til gressskulderen. Vi krysser furutrærne gjennom smug til den særegne kløften som følger gresset. Nå klatrer vi i renna og så opp igjen. Nå fortsetter vi gjennom en lerkeskog og klatrer nedover i hårnålssvinger til vi kommer til det lyse beiteområdet til Schärtenalm, hvor vi trygt kan ta en pause.

Fra Schärtenalm klatrer vi på en lett grussti. Det går nedover til nær velkjente Wendehammer og deretter på den velkjente stien tilbake til Seeklause.

2-     Ved Ochelbaude

Sporten vinproduksjon er spesielt viktig i sandsteinsfjellene i Elbe, ettersom klatring alltid først og fremst gjøres på frittstående tårn. Det er annerledes på berget i Ochelbaude, fordi den enkle, men eksponerte stiklatringen går langs en vegg og ikke på en tårntopp. Stien er utstyrt med mange fotfester og kan derfor også lett benyttes av nybegynnere på den bratte fjellveggen. Midt på veggen er det to varianter å velge mellom, som knapt er forskjellige i vanskelighetsgrad.

Ruten starter ved parkeringsplassen på adkomstveien til Ochelbaude. Vi går til det første huset og til dalskjæringen mellom bergveggene til venstre. Prøvestigningen går langs høyre fjellvegg. En liten treport låst med en kombinasjonslås er inngangen til via ferrata.

Langs den glatte veggen kommer vi til et lett stigende kryss og kryss. Her kan du gå rett opp stigen, som er det første alternativet. På den nedre varianten krysser vi helleren kort, kommer til et bånd i det ene hjørnet og klatrer så over heller til det brede båndet. Her går du over til varianten med stigen. På denne kryssingsvarianten går vi på beltet til høyre, gjennom gapet til avkjørselen.

3-     Wimbachtal, Hochalmcharte og Schärtenalm

Denne dagsturen er en variert og lovende rute på Wimbach-broen. Starter ved busstoppet eller ved parkeringsplassen, passerer vi Wollstadel på vei til juvet, hvor vi må kjøpe inngangsbilletter til juvet for €2,50. Etter at vi forlater Wimbachklamm og blir ledsaget av flott utsikt over Wimbachgries, kommer vi til en koselig restaurant langs Wimbachschloß. Den ca 650 m høyden starter her. lang stigning til Hochalmcharte. Hochalmsteig er klassifisert som svart, er ganske anstrengende og inkluderer noen få steder som er sikret med ståltau eller er behjelpelig med en kort stige.

I den nedre delen er du utsatt for den skarpe middagssolen, men du går snart gjennom vakre gran- og furutrær. Ved Hochalmcharte har du en fantastisk utsikt tilbake til Wimbachtal. Nedstigningen til Hochalm tar oss over like vakre og på forsommeren ev. litt gjengrodde stier til Schärtenalm. Dette lille alpebeite er tatt vare på og gir deg Kaiserschmarren, med vidstrakt utsikt mot nord. Veien tilbake herfra er også en belønning, for herfra går vi nesten bare nedover. Vi følger skiltene til Ramsau, så tilbake langs den skyggefulle sidestien til Wimbach-broen.

4-     Nagelfluhkette fra Hochgrat til Bühl

Fra fjellstasjonen følger vi ryggen som skråner bratt mot nord mot øst, hvor ståltauene reduserer faren for fall kraftig. Vi går behagelig oppover over den første Nagelfluh-klippen til toppen av Hochgrat, som også er det høyeste punktet på hele ruten. Vi går lett langs en god fjellsti, så et kort bratt parti inn i den brede salen og så nedover i Brunnenauscharte. Hvis været er dårlig, er det mulighet for forlatelse her.

Du klatrer på den andre siden, først litt bratt, så litt flatt oppover over engryggen. Vi kommer til en liten sal og så til veiskillet foran Rindalphorn. Den korte omveien til venstre til 1821m. Du bør ikke gå glipp av den høye toppen fordi det er her du kan ta din første pause. Ved veiskillet følger du skiltet i retning "Mittagbahn". Her er det en noe ubehagelig, bratt nedstigning til Gündlesscharte, som kan nås via skogen. Her kommer vi til turens eneste virkelig bratte stigning, som tar oss langs stiene til Gündleskopf. Ruten er litt eksponert en kort stund langs Nagelfluhgrat før vi når engryggen til Buralpkopf. Bak denne klatrer vi et stykke nedover langs ryggen. Ved fjellsadelen “Sedererstuiben, Mittagbahn” har vi ca. halvveis ferdig. Vi følger skiltet mot Alpe Gund. Vi følger skiltet til Kemptener Naturfreundhaus på Alpe Mittelberg. Vi går deretter på denne stien gjennom skogen, forbi veiskillet til Gschwender Horn i retning Büh.

5-     Schönau – Feldkogelsteig – Kärlingerhaus

Fra holdeplassen kan vi gå langs Ludwig-Ganghoferweg, forbi den travle handlegaten og langs Seeklause. Så kommer vi til brygga som vi starter overfarten med til Salet. Nå følger vi de brede stiene 492 og 424 og når Obersee med utsikt over Röthbach-fossen. Vi går tilbake noen hundre meter og klatrer opp den utfordrende Sagerecksteig til venstre for den brede stien til brygga. Her forgrener vi oss inn på sti 422, passerer Saletalm og begynner så den bratte stigningen over den fuktige veggen. Vi bruker trestiger og seksjoner sikret med stålkabler, som ikke bør undervurderes, for å nyte fantastisk utsikt over Königssee og Obersee. Etter Sagereggalm alpebeite går det bare litt oppover og kort tid etter kommer du til sti 416, som kommer fra Wasseralm til venstre. Vi holder rett her i retning Kärlingerhaus, tar av ved Grünsee og klatrer ned til kysten. God orientering er et must her fordi Feldkogelsteig ikke er merket her og er vanskelig å se. Den går langs bergveggen som stiger bratt til Glunkerer, ca.40m. over innsjøen, men kommer ikke inn på den merkede stien til Kärlingerhaus.

Nå følger vi stien til Grünseealm og tar til høyre nedenfor Feldkogel. Vi kan fortelle at vi har kommet til riktig inngang til Feldkogelsteig ved å se gamle markeringer og jernstifter på veggen. Herfra er det lettere å følge stien, da vi må bestige det fuktige overhenget rett langs veggen oppe til venstre. I stedet bør vi ikke følge gresskanten til høyre. Vi kommer til slutten av stien når terrenget foran oss faller bort igjen og vi kan se utsikten over Schottmalhorn og Schönfeldspitze. Vi holder rett her og går over området til det høyeste punktet, Feldkogel. Her kan vi ta en pause mens vi nyter utsikten over Königssee og deretter fortsette på vanlig rute 423 til Funtensee og etter den korte stigningen til toppen når vi målet, Kärlingerhaus.

6-     LE MONDE OU RIEN – AIPLPFEILER

Det er en alpin frisportsklatretur på 3 plasser. Ruten er ganske godt sikret og derfor svært eksponert på grunn av den store steinen i overhenget på Aipl-pilaren.

Vi går langs skogsveien fra St. Margarethen og følg stien opp mot Mitteralm. Etter at vi har kommet til Aipl stasjon følger vi veien opp til høyre til vi kommer ca.50m. ta til høyre inn på en skogssti. Så snart vi forlater Aiplsee på venstre side, med det slående krateret, er det en mulig bivuakkplass. Her er vi i vindfangområdet og følger så steinkarene og den lite brukte stien til høyre for vatnet over skogen og raset opp til murfoten. Vi holder til høyre på raset, der stien er bedre. Inngangen til Aipl-pilaren er plassert nesten på det laveste punktet av veggen via et sprekkkryss.

En direkte rappellering over rappellbakken er vanskelig på grunn av det diagonale kurset fra overhenget. Derfor er en retrett med 2x 60m tau fra 2. mulig. Stativ anbefales.

7-     Isfjell over isfjellet hakk

Vi starter ved bussholdeplassen «Hintersee» rett ved siden av innsjøen med samme navn og hoteller. Vi følger skiltet sti oppover til Halsalmen, som kort fører på asfalt og deretter oppover på den smale stien i serpentiner. Etter ca 200m. vi tar til høyre inn på en sti 50m. går nedoverbakke. Etter neste skredsti, hvor du avhengig av årstid fortsatt kan finne susende bekker eller snøfelt, følger vi den umerkede, men virkelig tydelige stien. Kort tid etter fører stien oss oppover gjennom skredalleen og krysser den lille bekken flere ganger. Etter ca.300m. Den lille dalen ender på denne stien. Mens stien til Edelweißlahnerkopf svinger til venstre foran oss, holder vi til høyre.

Nå passerer vi to store løvtrær hvor vi kan ta en liten pause og deretter følge stien under bergveggen til vi kommer til punktet der skogen når mest opp. Her kommer vi til markeringer av blekrøde prikker som indikerer stien opp til Eisbergscharte. Her følger vi den øvre varianten, hvor vi snart kommer til en stige. Det bratteste partiet er uskadeliggjort her ved å klatre gjennom et sluk og deretter fjellfuru inn i gapet. Når vi har nådd gapet, tar stien oss over de skarpe karststeinene med dype sluker og noen gresskledde forsenkninger.

Ved de tre spesielt store steinblokkene fører en vanskelig å se oss forbi til høyre inn i skogen. Vi følger denne stien først i østlig retning, deretter i nordvestlig retning mot isfjellet. Nedenfor toppen må vi kjempe oss gjennom de trange fjellfurualleene. Den beste utsikten får vi hvis vi forlater stien noen meter mens vi går ned (eller går oppover) den smale ryggen og klatrer opp på en avsats.

I gapet følger vi den dypeste stien tilbake i retning en skogsarbeiderhytte. Området rundt er fullt av lerk og her begynner nedstigningen nedover til grusområdet som heter Baumgarten. Vi snirkler oss ned i trange serpentiner over løs mark til stien vår forsvinner igjen inn i tett skog. Etter det korte stykket i skogen kommer vi til den delen av innskutt stien som faktisk er sprengt inn i en bratt fjellvegg. Stien er nå lettere, selv om den fortsetter bratt nedover gjennom skogen til Wachterlsteig. Vel fremme holder vi til høyre og etter ca.1 km. til Alpenstrasse ved Wachterl vertshuset.

8-     KJEDER AV BIGOTRY – HØYT SLAG

Her venter oss en krevende klatrerute med et ganske moderne preg. Ved parkeringsplassen Kreuzeckbahn sykler vi forbi venstre kant av parkeringsplassen og tar til venstre etter jernbaneundergangen inn på en dårlig tjærevei. Da følger vi alltid skiltene i retning Kreuzeck-Haus. Noen meter nedenfor Kreuzeck-huset kjører vi til venstre en kort stund nedover til dalstasjonen til Längenfelder-taubanen og fortsetter på veien over Hochalm. Deretter er det en bratt stigning til fjellredningshytta i retning Osterfelderkopf. Nå kommer vi til sykkeldepotet i dalen rett etter fjellredningshytta. Herfra fortsetter vi til fots langs den ståltausikrede stien, Schöngehen, inn i gapet under Bernadeinkopf. På vei med 100m. Vi svinger sørover rundt foten av Alpspitze inn i Grieskar. På den sørlige flanken av kretsen krysser vi til Kargrund noen meter fra inngangene. Totalt tar ruten rundt 4 timer, er i en høyde på 1450 m og er 13,8 km lang. på sykkel og 2,5 km. til fots Vi stopper etter 15m. Når du går ut, ta til høyre til det store båndet og klatre 10m. til rappellstasjonen "Peter Lustig". Derfra rappeller vi ned rappelleringsbakken.

9-     Gjennom Höllental til Zugspitze

Zugspitze er Tysklands høyeste topp og ikke akkurat en veldig ønskelig toppopplevelse. Det er ruten som teller her: Stigningen tar deg gjennom Höllental og er derfor den vakreste og, etter jubileumsryggen, den mest spennende stigningen.

Vi går fra Hammersbach langs bekken med samme navn til inngangshytta i Höllental på en bred sti i skogen. Derfra fortsetter vi gjennom Höllentalklamm til Höllentalangerhütte hvor du kan overnatte. Vi går først nesten flatt via Höllentalanger på turstien bak hytta, så mye brattere til Hühnerleiter, den ganske bratte steinstigen laget av stifter. Kort tid etter går vi til "brettet" på den merkede ruten. Et hode mot høyder er viktig her. Jerntappene og ståltauet strukket over dem gjør det mulig å krysse fjellveggen.

Etter "brettet" klatrer vi opp i bratt, steinete terreng. Vi går alltid langs faste ståltau for å nå Höllentalkar. Der, helt til du nærmer deg Höllentalferner, blir området snart veldig trist. Nå fører stien oss over begynnelsen av breen til venstre. For at vi skal unngå sprekksonen, holder vi til høyre igjen og nærmer oss via ferrata til toppen ganske bratt. På dette luftige klatresystemet klatrer vi bratt opp til Irmerscharte og gjennom den nordlige flanken av den østlige Zugspitz-toppen ved hjelp av ståltau og jernstifter opp til den brede stien. På denne tar vi til høyre og går de siste meterne over de fete steinene til det gylne toppkorset.

Den enkleste måten å gå ned til dalen på er med en av de tre taubanene. Hvis vi ønsker å gå til fots, kan vi komme tilbake til dalen via oppstigningsstien eller via "Stopselzieh". Ganske engasjerte alpinister klatrer tilbake over jubileumsryggen.

10- Hillenberg klatrearena

I det nedlagte steinbruddsområdet har medlemmene av «German Alpine Club» og «IG Klettern NRW» utført et møysommelig arbeid gjennom årene og utviklet mer enn 80 ruter. Ruter med vanskelighetsgrader fra 3 til 9+ er laget, noe som gjør dem til noen av de mest utfordrende rutene i hele Sauerland. De fem utviklede veggene tiltrekker seg klatrere fra hele Nordrhein-Westfalen og Benelux. Midtpunktet er 45m. høy Hillenberg-vegg med opptil 50 meter klatring, som er spesielt egnet for profesjonelle sportsklatrere og alpinklatrere. De sofistikerte turene med flere taulengder som:b Den store alpintraversen «Querulant» gjør Warstein-bruddet svært attraktivt for gjentatte besøk og tilskuere.

Kartene som ligger i de lave fjellkjedene er hjemsted for en rekke planter og dyr. Enkelte fjellområder er derfor utelukket fra klatrebruk. Det er også noen steinstengninger under fuglehekking. Hillenberg klatrearena ligger innenfor et sikkerhetsområde til et fortsatt aktivt steinbrudd, derfor er klatring kun tillatt fra kl 12 i løpet av uken.

Hjelpe artikkelen vår deg? Eller har du spørsmål eller forslag om temaet vårt? Legg gjerne igjen kommentaren din nedenfor. Vi tar gjerne imot spørsmål, kritikk og kommentarer, og vi svarer gjerne på dem.